Tilbake til forsiden |
![]() |
Pelsmesterene A/S Morten Ø. Klemp |
||
|
||||
|
|
Mink Mink til pelsproduksjon er i hovedsak farmet. Opphavet til all mink er den amerikanske villminken. Man begynte med farming i Amerika ca 1870 og til Norge kom minken ca 1929. Skandinavisk mink markedsføres av SAGA og SAGA-merket står som en fellesbetegnelse på de beste skinnene. Norge og Danmark leverer i dag en vesentlig del av verdens beste mink. Minkskinn forekommer i forskjellige bruntoner til nesten helt svart. Mink blir regnet for å være et sterkt skinn som beholder sin naturlige farge godt. Tett underull med korte, tette dekkhår regnes som den beste. For all mink er det viktig at underullen er tett og spenstig. Rubbet mink: Dekkhårene blir fjernet slik at bare underullen er igjen. Dette gir en meget myk og ikke fullt så blank overflate. Skåret mink: Dekkhårene blir skåret slik at de har samme lengde som underullen |
|||
|
Mink stykk Med minkskinn mener man ryggstykket. Men mink er en artikkel der alle delene av skinnet blir brukt. Avskjæret sorteres etter hvor på dyret det kommer fra. Bitene blir sydd sammen til mink stykk produkter. Noen eksempel på biter: Baklabb er litt lang i hårene og er som regel en lett vare. Det er et meget bra produkt å lage pelsplagg av. Forlabb er meget slitesterk og glansfylt og er kanskje det beste stykkpelsproduktet Tilliki er lett, slitesterkt, varmt og lett å reparere og er et meget bra materiale å lage pelsplagg av. (tilliki er gresk og betyr rund bit)
|
|||
|
|
Nutria
Finnes i vill tilstand i sumpområdene på begge sider av Andesfjellene, hovedsaklig i Argentina, men finnes også i vill tilstand i Brasil, Uruguay og Chile. Nutria forekommer både vill og som farmdyr. Nutria er ikke fredet. Underullen er tykk, myk og blågrå. Dekkhårene er grove og gulbrune, og blir ofte helt eller delvis fjernet. Skinnene blir ofte farget i jordfarger. Spissnutria er skinn med dekkhårene intakte, ofte farget.
|
|||
|
Vaskebjørn Vaskebjørn finnes i vill tilstand bare i Nord- Amerika og Canada, men det forekommer rømte farmdyr som vill bestand bla. i Europa. Vaskebjørnen er ikke fredet. Den blir betraktet som et skadedyr fordi den ødelegger og raserer fuglereder, skader kornåkrer og overfører invollsormer til dyr og mennesker. Vaskebjørnen har fått navnet sitt fordi den "vasker" maten sin før den spiser. Dette skal ha sammenheng med at den ikke selv produserer den nødvendige mengden spytt. Underullen er tykk, myk og blågrå. Dekkhårene er tykke myke og kraftige
|
|||
|
|
Rev
Rødrev finnes på hele den nordlige halvkule ned til ekvator. Rødrev finnes både som farmdyr og i vill tilstand. Den er ikke fredet. Det finnes mange forskjellige typer farmrever. Noen av de er: Hvitrev (arctic fox): er hvit til gråhvit i pelsen. Sølvrev (black fox) : Blårev: Underullen er gråblåhvit og dekkhårene er hvite, med mer eller mindre svarte spisser.
|
|||
|
Bisam Bisam er et vanndyr, og hører til gnagere. Den forekommer i vill tilstand, og er ikke fredet. Underullen er tykk og myk, med blålig til hvitgrå farge. Dekkhårene på ryggen er tykke og middels lange. Fargen er brun til brunsvart
|
||||
|
Coyote
Coyoten er forekommer i vill tilstand i USA og Canada. Den er ikke fredet. De beste skinnene blir sortert som ulv. Fargen på skinnet er gulaktig med grålig underull |
||||
Noe om forskjellige teknikker
| Galonering Galonering gjøres for å oppnå en større flate på skinnet eller for å få et "luftigere" pelsverk. Måten det gjøres på er å felle inn semsket skinn eller nappaskinn på forskjellige måter. Det er mest vanlig å galonere langhåret pels for å få den luftigere i håringen. I tillegg blir plagget også lettere. På bildene ser du galonering av Mår fra telemark. Norske mårskinn kalles "Norwegian sobel" |
||
![]() |
Rykking Man rykker skinnene for å få de lengre. På bilde ser man rykking av minkskinn. |
![]() |